Eksamenstid og Stanley Cup

Da er vi halvveis ut i april og eksamenspresset begynner å komme. Frederik har siste eksamen 19. april mens jeg har siste 22. april pluss et prosjekt med presentasjon til 27. april. God stemning. Deretter, 26. april, drar Frederik til California og Coachella - en musikkfestival.

Jeg skal også reise litt. Tidlig 28. april drar jeg og Ivy til hennes hjemby, Vancouver. Jeg skal nemlig inn på teppet. Og i stor stil - kvelden samme dag er det 50.-årsdag og full familiefest. Der skal vi ikke utelukke at jeg med god margin blir lengste (og bleikeste) person. Under vårt 10 dager lange opphold der tenker vi å kjøre ned til Seattle også, som kun ligger 1 time sørover. Vancouver ligger like over grensen mellom Canada og USA.

Samtidig er NHL-sesongen ferdig og sluttspillet i gang, eller Stanley Cup som det heter. Det som er litt spesielt her er at alle stadier av sluttspillet spilles best av 7 kamper. Så man blir vant til å se de samme to lagene spille mot hverandre, og det skaper litt rivalisering. Hjemlaget vårt, Oilers, kom aldri til Stanley Cup, desverre. Edmonton by tok visst helt av i fjor når Oilers nådde helt til Stanley Cup finalen kamp 7. Vår nærmeste nabo Calgary Flames ser ut til å ryke rett ut mot en av favorittene, Detroit Red Wings, og ligger allerede under 2-0. Derfor har jeg bestemt meg for å like gjerne heie på Vancouver Canucks, siden jeg skal til byen snart og har vært der en gang tidligere. De slo nettopp Dallas Stars på sudden death og leder derfor 2-1 i kamper. Går de videre mot Stars så spiller de sluttspill mens jeg er der, noe som hadde vært gøy. Da får jeg sett et canadisk hjemmelag spille sluttspillkamp på en eller annen bar, i alle fall, siden å få billetter til kampene er ganske umulig. Bare gjør matten: Arenaen tar ca 20.000 tilskuere og den ishockeygale byen er på ca 3 millioner. Til og med Rosenborgbilletter er jo vanskelige å få fatt på noen ganger, på et 20.000+ stadion med en 170.000 by.

Her er noen bilder fra Canada som jeg synes var litt morsomme. Primært er det norske ting i Canada.

Den lokale videoleiebutikken har selvfølgelig en norsk seksjon. F.eks. "Elling".

Jarlsberg på den lokale Safeway. Slår knock-out på amerikansk cheddar!

Til og med gavebutikken har et norsk innslag av gavekort. Gavekort er for øvrig big business her. Kjøpesenteret har minst 4 egne butikker for gavekort.


Dette var bakenden på en bil like ved campus.


I San Francisco selger de sokker inspirert av et visst glamrockband.


Vil du ha norsk mat er japansk restaurant i Canada tingen.


Godtnok er osten dansk, men navnet har i alle fall litt trøndersk klang.


De to siste bildene tok jeg på Hennes & Mauritz som endelig fikk butikk her i Edmonton. Jenter gikk helt banans og butikken var definitivt den travleste butikken på hele West Edmonton Mall (800 butikker). Jentene på gangen snakket om H&M som om det var et lite stykke utopia i klesbutikkbransjen. Det nederste bildet viser køen som leder inn til prøverommene.

Vår..?

Vi er her fortsatt og vi holder ut i beste velgående. Vi er midtveis i februar og det kjennes faktisk litt vårlig ut, med temperaturer på rundt frysepunktet. Men ta det med ro, det er meldt -15 om et par dager så vinteren i Edmonton har ikke gitt slipp på oss riktig enda.

Ikke så veldig mye har skjedd. Det har vært ganske hektisk på skolen de siste par ukene rundt midtsemesterprøver og diverse deadlines. Vi er nå ute i "reading week" som kan sammenlignes med vinterferien i Norge. Desverre henger jeg og Frederik noe etter i et prosjekt vi har sammen så mesteparten av reading week går nok også med på det. Samtidig må vi bekymre oss for fremtiden og vanskelighetene rundt å få arbeidstillatelse her i sommer. Det viser seg faktisk å være ganske umulig, enn hvor godt forholdet mellom Norge og Canada er. Sommeren er derfor et stor spørsmålstegn.

Forrige helg dro vi på nok en Golden Bears ishockey kamp, altså med laget til universitetet vårt. De skal være ganske overlegne men tapte de to siste kampene. Vi vant til slutt en tett kamp 3-2. Jeg la ut bilder samt et par filmer jeg tok av to mål her.

Samtidig hadde vi nylig valentine's day. Den foregår på en litt større skala enn i Norge, det er helt sikkert. Flere uker i forveien har det bygd seg opp med en enorm mengde dager rettet mot valentine's day og massevis av stands og butikker som kun selger ting for valentine's day. Ganske syke tilstander, samt et enormt kjøpepress på gutter med kjæreste. Jeg tror vi begge håper at denne dagen ikke blir like populær i Norge.

Ellers er det ikke så mye nytt å rapportere. De neste dagene kommer det nok til å handle om prosjektet vårt. Ellers gjør vi våre ting. I det siste har jeg blant annet vært på Casino igjen og Law Smoke Crabolic, som er en gallakveld og årets høydepunkt for fremtidige advokater. Fancye greier, men ikke helt min type mennesker. Samtidig var jeg absolutt eneste gutt, av sikkert 150 gutter, som ikke hadde dressjakke elller svarte finsko. Man kan si jeg var en norsk fargeklatt. Flotte greier.

Blod, Drap og Poker

Det er på tide med en oppdatering på hva som skjer her i I-House. Selv om overskriften skal matche innholdet har det likevel ikke skjedd så veldig mye dramatisk. Sånn på det jevnlige har jeg og Frederik våre skoleting, men utenom det er det ganske minimalt. Vi skal begge på skitur i British Columbia i mars, med masse folk fra I-House, det blir nok flotters.

Blod
En halvliter norsk blod til Canada! Jepp, jeg har donert blod. Canadian Blood Services hadde full promotering på å donere blod, og satte opp muligheten for å donere her på campus. De godtok at jeg var norsk, så lenge jeg ikke var dansk - de er jo fulle av kugalskap. Etter registrering og kjapp blodtest ble det et lengre interview hvor man må svare på alle slags spørsmål om medisinsk og seksuell historie, samt alle land man har vært i de siste årene. Dette rare stedet "Tadsjikistan" slo ikke helt an. Heldigvis var det 6 måneder og 2 dager siden jeg dro derfra, hadde jeg prøvd 2 dager tidligere hadde jeg ikke fått lov til å donere - pga malariafare. Men donasjon ble det altså.

Drap
På I-House spilles det for tiden et spill som heter "Assassins". Alle som melder seg på får et brev med et navn på en annen deltager, som skal drepes. Å drepe vil her si å berøre vedkommende mens du sier "You are dead!". Da får du navnet på personen som offeret ditt skulle drepe, og du skal prøve å drepe neste person i kjeden. Det har holdt på en god uke nå og det har gitt ganske mye action i bygningen. Folk som løper etter hverandre i gjennom gangene, folk som venter utenfor rommene til hverandre, og generell paranoia. De eneste stedene man ikke kan bli drept er på sitt eget rom og kjøkkenet. Jeg var så heldig å få målet "Vinodh Padamadatummel", visstnok den mest asosiale fyren på tredje etasje. Så oppdraget er ganske vanskelig. Men i motsetning til de fleste lever jeg enda! I dag ringte telefonen min og det var en fyr fra FedEx som ville at jeg skulle komme ned for å kvittere på en pakke fra foreldrene mine. Litt suspekt, så jeg sendte ned en speider først. Og det var lurt, nede ved inngangen sto bakholdsangrepet. Vi får se hvor lenge jeg holder ut.

Poker
Noe jeg har hatt lyst til å gjøre siden jeg kom hit er å dra på skikkelig casino og spille poker. Så tidligere i dag ringte jeg bort til Casino Edmonton og reserverte et sete på et 1/2 NL bord. Jeg fant det jeg hadde av sedler samt lykkenøtta mi og tok taxi bort. Jeg rotet meg litt bort inne i lokalene og slet med å komme meg vekk fra pengeautomatene og pensjonister. Jeg gikk forbi blackjackbordene og forbi terningborene får jeg så inngangen til "Poker Room". Ah, stemning. Der inne var det ganske fullt og ørene fylles umiddelbart av lyden av sjetonger som klirrer. Jeg fikk beskjed om at bordet mitt var klart om 5 minutter og hadde så vidt kjøpt sjetonger før jeg ble ropt opp. Jeg tok med $260 (1500 kr) og kjøpte i første omgang sjetonger for $160 av dem.



Jeg satte meg ned og skal innrømme at jeg var ganske spent. Jeg var yngst på bordet, hvor alderen gikk fra 25-30 helt opp til 70-80. Jeg tok det pent og rolig i starten for å se hvordan spillet var. Etter hvert fikk jeg noen greie hender som jeg kunne høyne med, men bommet som regel horribelt på floppen og måtte kaste meg. Etter flere slike hender og en mislykket bløff var jeg nede i 50$, og jeg kjøpte sjetonger for de siste 100$ slik at jeg hadde litt å spille med. En ting var plutselig veldig klart, dette var det løseste og dårligste pokerbordet jeg noen sinne har sett. De høynet og så med absolutt hva som helst, alle hender gikk til showdown. Jeg høynet feks fra 2$ til $20 med A10 og ble sett av Q3 som deretter traff to par. Jeg ventet derfor for skikkelige hender før jeg spilte de hardt, siden jeg ble sett uansett. Det fungerte, jeg fikk AA og doblet opp. Senere fikk jeg høynet hardt med 1010 og traff med enda en 10'er på floppen. God stemning! Pulsen sitter ganske hardt når man går all-in med $200.

Etter 4-5 timer spilling, en øl og 7 glass diet pepsi (gratis), ga jeg meg og cashet ut $435, så jeg gikk $175 i pluss (ca 1000 kr). Helt greit, men jeg kunne nok ha spilt mer og tjent enda mer tatt nivået i betraktning. Uansett kunne jeg dra hjem en erfaring rikere og med god økonomisk samvittighet.

Ola

The Boys Are Back in Town

Vi er tilbake i Edmonton! Vi har vært her i to uker snart, men det skjer veldig lite så bloggen forblir urørt. Hovedgrunnen til at det ikke skjer så veldig mye er at mange av våre beste venner fra forrige semester flyttet hjem nå til jul - vi tenker på gutta fra Østerrike, Nederland og New Zealand.

Ellers er det nye semesteret i gang. Vi sier oss fornøyd med forrige semester da vi begge avsluttet med et snitt på rundt A. I det nye semesteret har vi kun to fag sammen, og så har vi valgt litt individuelt utenom det. Spennende blir det i alle fall. Jeg har for eksempel valgt et ikke-teknisk emne hvor det meste av karakteren bestemmes av et lengere essay som skal skrives. Faget er historie, så denne formen for essay er noe uvant for en Gløsing som meg selv. Over 10 sider og ingen formler, tall eller kode? Tullball.

Flyturen hjem var mindre hyggelig. Jeg skrev en sutremail til Air Canada i ettertid, og jeg limer det inn her i stedet for å gjenta meg selv.

-----

I’m a frequent flyer and currently studying in Edmonton, Canada. This Christmas I flew with Air Canada to visit friends and family in my home country, Norway.

I’ll be blunt. Over the years I have traveled to many destinations with many different airliners, but I have never had an airliner screw me the way Air Canada did on my way back to Edmonton a few days ago. I traveled with a friend.

We were supposed to go from London by Montreal to Edmonton. What worried us when we booked the tickets is that we only had one hour between planned arrival and departure in Montreal, but we were assured it would be fine. Our flight from London was about 25 minutes late, and the pilot told us we would be an extra 20 minutes late because of wind.

So we arrive about 45 minutes late in Montreal and are an additional 15 minutes late because we had the worst seats in the plane – back row on the far right, about 30 cm away from the washroom. It was clear we would not make our connecting flight to Edmonton.

We are the last people to get off the plane. We have to pick up our luggage, which took 20-30 minutes, and pass customs. When we are supposed to drop off our luggage after customs, we are told by an Air Canada representative that we missed our flight and will need to reschedule. We understood this but are shocked as he tells us that the next available flight to Edmonton is in TWO days. Adding to our misery, he goes on and claims that since we missed our connecting flight due to wind, Air Canada will not pay for hotel or food during those two days and nights we have to wait. We are now not only incredibly late, but will have to either pay a lot of money for hotels, or spend about 40 hours in an airport.

This was ridiculous. First of all, it does not matter to us what caused the delay as long as it was not our fault. We expect a serious airliner to be aware of this incredible weather phenomenon known as “wind”. Second of all, even if there was no wind, there was not way we would have made that flight anyway. Getting out of the airplane took 15 minutes. Getting our luggage took almost 30 minutes. Then we had to drop it off, pass security, and find our gate. This easily adds up to over an hour! And our connecting flight closes its gate 10 minutes before departure, so we only had 50 minutes anyway. And this after assuring us that 1 hour would be enough to switch planes in Montreal. Also, keep in mind that the flight was about 25 minutes delayed in London without wind – is this supposed to be our fault?

After missing our flight in Montreal we stood in the line of Air Canada “Customer Care” for almost 2 hours, even though the line was only 10 people long. The service was terrible - the clerks just left their chairs between customers and walked around the check-in area to help random people complete their self check-in. After arguing for a long time, what they did for us was to get us to Winnipeg the next day and then Edmonton the morning after – just as bad!

To avoid passing out of exhaustion, after 20 hours of travel, we checked into the airport hotel with our own money. We got up early the next morning and went to the airport early in desperation to see if someone had cancelled something. Our initiative paid off and we got home that day through Toronto, arriving in Edmonton around 6 pm, about 20 hours behind schedule.

Needless to say, we are very disappointed with Air Canada and upset at the treatment you gave us. This was all completely your fault and we had to pay for it in both time and money. We expect a full restitution of all our expenses caused by your mistakes. Any hesitation to do so will confirm your careless attitude towards loyal costumers and inability to keep them.

Kvelden før hjemreise

Det er kveld 17. desember her i Edmonton, og i morgen klokken 14.00 går flyet til Calgary. Deretter en langtur til London, England og så til Amsterdam, Nederland før vi er tilbake i Trondheim. Etter planen skal vi være på Værnes tirsdag kveld, etter knappe 25 timers reise. Vi får et 6 timers opphold på Heathrow og skal vurdere om vi drar inn til London med ekspresstoget. Det kommer litt an på formen og evt forsinkelser.

Tatt mangelen på oppdateringer i betraktning er det unødvendig å si at det har skjedd lite de siste 2 ukene. Det har for det meste vært skole og mindre sosiale lag. Våre beste venner her nede drar hjem for godt nå til jula, dvs alle fra Østerrike, Sjoerd fra Nederland og Tom fra New Zealand. Det er ganske vemodig, alt sosialt kommer til å få seg en skikkelig knekk neste semester. Vi hadde nettopp en bedre avslutningsmiddag på et steakhouse her i byen, i morgen blir det kun tid til en kjapp prat før vi skilles for godt. Samtidig er det gjensidig stemning for å finne på noe til sommeren, da i Europa.

God stemning utenfor Hudson's i går kveld

Eksamen er altså overstått, i det eneste faget vi hadde ren eksamen. De to graduate fagene var det større øvinger som satte karakteren. Eksamen var veldig tricky, men det gikk vel greit. Etterpå inviterte professoren hele klassen (8-9 stk) med på en øl. God stemning, og veldig lite NTNU'isk. Spesielt interessant var det å høre om foreleserens liv. Han er nå godt over 60 men har jobbet som dataingeniør/matematiker for NASA med Apolloekspedisjonene, samtidig som at han har en mastergrad i kinesisk og kinesisk kultur fra prestisjeuniversitetet Stanford. Han har jobbet flere år i Kina, og var blant de første som kom inn i landet etter at Kina åpnet dørene i 1979. Han reiste også rundt i midtøsten. Vi fikk også snakket litt med eldstemann i klassen, som er flink til å dra inn "the wife and kids" i alle sammenhenger. Litt small world syndrom når vi fikk høre at han jobber i militæret og at han hadde vært på øvelse på Bardufoss i 1980-noe. Der var jo vi! Godtnok 20 år senere.

Av andre hendelser så hadde vi en ny spisekonkurranse. Forrige gang var det en såkalt double-the-triple hos Wendy's med 700g rent kjøtt (6 lag). Der deltod Frederik og ble først ferdig, imponerende. Men nå gikk vi opp et hakk, og Ola var også med. Det var tid for en lumberjack! En lumberjack er en sandwich på 1 kg, fyllt med diverse dårlige nord-amerikanske pølsevarianter (les: plastikkflesk).

Fem modige menn: 2 nordmenn og 3 østerrikere

Det var 5 personer som mannet seg opp til prøven, derav Norges 2 sønner Ola og Frederik og 3 østerrikere. Det ble med en gang ganske klart at vanskelighetsgraden her lå noen hakk over burgeren som alle greide å få ned for noen uker siden. Etter de første par tyggene og noen "this is actually quite good" ble det stille. Dette gikk tregt. Et tygg var en svær munnfull og tok lang tid å få ned, men var bare 1/1000 av det beistet som skulle konsumeres. Etter hvert ble det klart at Heinz og Christian ga opp ca halvveis. Philipp ga opp etter å ha fått ned 3/4 - men team Norge holdt fortsatt på! Og plutselig, en god time etter første tygg, var først Frederik og så Ola ferdige. Utklassingen var et faktum.

Gutta in action, mens leken fortsatt var god

I ettertid kan det nevnes at resten av kvelden, natten og store deler av neste morgen var et lite helvete i form av at magen uttrykte noe misnøye med vår bragd den kvelden. Det kan i retrospekt diskuteres hvorvidt dette var verdt det.

Det har blitt veldig mange farvel i det siste. Både med forelesere, medstudenter, og beboere på I-House. Det demper jo julefeiringa litt. Men vi gleder oss veldig til å komme hjem. Det skal bli godt å bytte ut Dodge med Volkswagen, innlandet med kystby, cheddar med hvitost, microwave food med grandiosa, cola med julebrus, "awesome!" med "jævli bra!", Oilers med RBK, og "so Norway is the capital of Scandinavia, right?" med geografisk innsikt. Vi glær oss!